Omvendt undervisning (flipped classroom)

I mange år har spørsmålet om lekser vært et hett tema ved middagsbord, på lærerrom, i klasserom og selvsagt også i media. En gjenganger i utviklingssamtaler med ungdom og foreldre har vært; "Vi kan i alle fall ikke hjelpe henne i matten, for der henger vi ikke med selv." Og så har diskusjonen liksom vært over, eleven klarer ikke å få med seg gjennomgangen i klasserommet og klarer derfor ikke å få gjort nødvendig arbeid hjemme og man er inne i en vond sirkel av manglende forståelse og tilkortkomming. Resultatet kan bli elever som vokser opp og tror at de ikke kan matematikk, fordi de ikke har hatt nok tid til å sette seg inn i stoffet -eller fordi de trenger å få gjennomgått på andre måter ....eller fordi de var syk forrige uke, og dermed mistet innledninga og grunnkunnskapene til det klassen holder på med akkurat nå.
Da er omvendt undervisning et funn! Jeg har sett mange elever og foreldre gjøre store øyne når jeg har demonstrert omvendt undervisning på møter der tema har vært nettopp matematikkvansker. "SÅ LURT!", sier noen. Andre ser litt beskjemmet ned og viser at de tenker "Nå slipper jeg ihvertfall ikke unna".
Det læreverket skolen vår bruker i matematikk, har egne nettsider som inkluderer en modul med omvendt undervisning. Det er en fantastisk ressurs for elever, foreldre og lærere. Jeg tror jeg med trygghet kan si at det er i ferd med å bli en del av skolens måte å jobbe på.

Et praktisk eksempel på bruken, får du presentert i linken nedenfor:

Repeterer-med-Campus

Får flere med: Ellen Nordanger Andreassen mener det er lettere å få elevene til å se en video enn å regne oppgaver alene hjemme. På denne måten føler hun også at hun får flere med seg.(Bildet er hentet fra Campus Inkrement.no med tillatelse av lærer og Campus Inkrement)

Omvendt undervisning, - og tilgang på data og nettressurser i seg selv, er ingen garanti for at elever lærer mer. Også i denne måten å organisere på, er man avhengig av at den enkelte tar ansvar. Det gjelder læreren som skal følge opp gjennom registrering og og tilrettelegging, eleven som skal se leksa på nett og møte forberedt til neste time og foreldrene som skal oppmuntre og vise interesse hjemme. Som på alle andre områder, risikerer vi å lure oss selv hvis vi tror at teknikken løser alt. Men vi har fått et flott verktøy som gjør oss i stand til å nå elevene på enda flere måter.

Praktisk, relevant og variert undervisning & klasseledelse i teknologitette rom

Jeg vet noen som blir svett bare av å lese overskrifta.
Enda mere pes om hva læreren må finne på for å motivere elever til å "væresåsnillåvillelærelittavdetsomstårpåpensumlista"? Heldigvis er ikke alt som ble praktisert før dataalderen ubrukelig, snarere tvert i mot. Lærerens unike kompetanse og erfaring er bærebjelken i norsk skole. Den gode lærer kan sitt fag, vet hvordan han skal undervise i det og bygge opp presentasjonene for å gi eleven tilgang til kunnskapen. Men så er vi mennesker så utrulig komplisert og variert sammensatt at vi lærer så forskjellig. Et syn på læring har vært at læreren presenterer fagstoffet, til elever som sitter der som ubeskrevne blad (tabula rasa), og så går kunnskapen inn fra læreres presentasjon på tavla (og arbeidet i kladdebøkene) i elevenes hjerner som identisk gjenskapt kunnskap.



I dag vet vi mer.
*Vi vet at det er lettere å tilegne seg kunnskap som oppleves relevant for livet en lever.
*Vi vet at det å mestre gir glede og åpner opp for å se ting på flere måter.
* Vi vet at elever lærer av hverandre og av å være aktive.  
 Sannelig vet vi veldig mye!
Og dette skal vi klare å ta hensyn til i vår måte å undervise på.
Det kan kjennes uoverkommelig for noen. Men når vi utvikler kulturer for å samarbeide og dele erfaringer, blir vi bedre. Vi tør prøve mer og vi lærer av hverandres erfaringer i klasserommet (eller på fjellet! Hvis det er der vi burde være i det temaet vi holder på med.)  

 En titt inn i et klasserom der IKT brukes aktivt

Aktiv delekultur på en skole, vil gi større tilgang til kunnskap også om ulike muligheter innenfor data. Noen av oss har tilfeldigvis fått med oss ulike morsomme datamuligheter (som Kahoot!, Padlet og karaoke) - tilfeldig gjennom kurs, møter med andre skolefolk og på privat basis. Dette er et for viktig område til at det kan styres av tilfeldigheter. Gjennom å ta ledelse også innenfor feltet "Læring i en digital tid" kan rektor (og hennes gode hjelpere) også  initiere praktisk, relevant og variert undervisning. Dette krever tid og planlegging. Arbeidet med klasseledelse i teknologitette rom henger nøye sammen med arbeidet med skoleutvikling som skjer hele tiden. Jeg har tro på at når lærere erfarer at de selv har nytte av denne måten å jobbe på, ser at elever er motiverte og at læringsresultatene peker oppover,- ja, da er vi sikret at utviklinga er på rett vei.....